Henrik Ibsens skrifter

Catilina utkom i månedsskiftet februar/mars 1875 ved Gyldendalske Boghandels Forlag, København. Boken var trykt ved Thieles Bogtrykkeri. FU 1, II angir opplagstallet til 3000 eksemplarer, mens katalogen for Ibsen-utstillingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1928 angir det til 3100 (1928, 23). H.L. Tveterås setter det til 3112 eksemplarer (Tveterås 1950–96, b. 2, 196). Tveterås opplyser at det høye opplagstallet trolig skyldtes velvilje fra forleggerens side. Hegel skal ikke ha regnet med at den nye utgaven av ungdomsdramaet ville bli noen salgssuksess, noe den heller ikke ble; opplaget varte i 16 år, til 1891 (Tveterås 1950–96, b. 2, 196).

Ibsen mottok 9. mars 1875 et første eksemplar av Catilina 1875 (brev til Hegel 10/3 1875). Honoraret var 150 prøyssiske talere og 200 spesidaler (brev fra Hegel 23/2 1875). Ibsen bad sin forlegger benytte deler av honoraret til «at lade indkøbe sjællandske jernbaneaktier» (brev til Hegel 16/3 1875).

I en bokannonse for Gyldendals Boghandels Forlag i Illustreret Tidende oppgis prisen for Catilina å være «1 kr. 75 Øre, eleg. indb. 3 kr.» (Gyldendal 1877/78).

I en anonym anmeldelse i Nær og Fjern IV, nr. 146, København 1875, heter det: «Det kan ikke nægtes, at ‹Catilina› trængte til at pudses lidt op […] men forøvrigt indtager neppe ‹Catilina›, selv ikke i sin nye skikkelse, nogen fremragende Plads i den ny-norske Litteratur» (Anonym 1875). I sitt tidsskrift Det nittende Aarhundrede, juni 1875, s. 245–47, skriver Georg Brandes om Henrik Ibsens Catilina og gir uttrykk for at annenutgaven av stykket er stilistisk forbedret og dermed generelt bedre enn første versjon. Brandes sammenligner parallelle passasjer i de to utgaver og priser 1875-utgaven (Brandes 1875).

Ludvig Kristensen Daa anmeldte stykket i artikkelen « Catilina, Drama af Henrik Ibsen» i Tids-Tavler 1876, s. 172–76. I sin anmeldelse skriver Daa at den berømte dikter med nyutgivelsen av Catilina hadde «skænket os en ganske sjælden nydelse». Han fremhevet den nye utgavens «glimrende sprog» og «harmonisk[e] versbygning». Men i all hovedsak var Daas anmeldelse en kritikk av manglende historisk korrekthet: «Ibsen har visselig uret i at enten for Catilinas eller nogen anden Romers stræben var borgerfrihet maalet» (Daa 1876).